Taizé-reise i Groruddalen

Anders Møller-Stray skal snart pakke til sin sjuende tur til Taizé i Frankrike. Palmesøndag drar han ned til den lille landsbyen som har gitt navnet til en hel tros-bevegelse, og andre påskedag kommer han hjem igjen, sammen med de mange unge som deltar fra menigheter i Groruddalen.
- Det er ganske fantastisk at disse unge blir med. Her må de selv betale for å bli med til et spartansk ferieliv, daglige gudstjenester på fremmed språk, flerstemt allsang som i sin meditative form varer nesten inn i morgendagen. Noen har vært med mange år på rad, andre er førstereis «milk’ere». Dette er fjorårskonfirmantene som deltar i ledertreningsprogrammet Milk, og som får dekket noen av reisekostnadene.

Stort fellesskap
Taizé-bevegelsen har sitt utspring i klosteret i byen, ord for Lyon. Siden 40-tallet har katolske og protestantiske munker levd i et økumenisk fellesskap der, med fokus på bønn og kristen meditasjon. Språkene man hører mest, er fransk tysk og portugisisk. Og dette har vist seg å ha bred appell til unge i Oslos drabantby.
- Det er nok det kristne og internasjonale fellesskapet som tiltrekker våre unge. Det synges mye, og det er ikke preken i de tre daglige gudstjenestene, bare opplesing av bibeltekster. Men vi har også seminarer der vi dukker litt ned i ulike problemstillinger, og i god økumenisk klostertradisjon er vi mer opptatt av spørsmålene enn svarene. Våre norske ungdommer knytter kontakter med folk fra hele verden, de blir mer frimodige i å bruke fremmedspråk, og de skremmes ikke av den enkle standarden.

5000 i samme gudstjeneste
For det er en spartansk uke trosopplæringslederen og de unge går inn i. Det er mye sitting på gulv, det er enkel mat, og mange sover i telt og ikke i senger. Fellesskapet er helt spesielt når alle de 5000 deltakerne samles til gudstjenester i en stor kirke – som ligner mer på en hangar – og synger flerstemt til sangen til slutt toner ut.
- Dette er rett og slett helt vanlig, norsk ungdom. Jeg tror at disse påskene i Taizé er viktig for mange blant annet fordi de erfarer at de kan leve godt med enkel livsstil. Uansett hva slags bakgrunn og hverdagsliv man kommer fra, lever alle her etter de samme reglene, de spiser de samme måltidene og deltar på likefot enten det er i bibelgruppe, på kjøkkenet eller rengjøring på do.
- I Taizé får de utvikle sin kristne tro, de opplever mestring på et annet språk, og de får venner som de møter igjen neste år, eller i en annen sammenheng. Det er selvfølgelig også et sterkt fokus på påskefortellingen – noe helt annet enn påskefjell, påskeegg og påskekrim. Det tror jeg nok flere kunne ha godt av, avslutter den etter hvert reiseklare Møller-Stray.